Jeg ble så glad og trist på en gang da jeg fikk dette bildet at tårene trillet før jeg fikk av alt gavepapiret.
Dette er et nydelig bilde av min kjære, kjære Shinga som jeg mistet i fjor sommer.
Hun betydde så mye for meg og det blir aldri det samme uten henne i livet mitt.
Hun var en fantastisk hund og mitt "eldste barn" og jeg sverger på at sorgen må kunne sammenlignes med å miste ett barn selv om jeg skjønner at dette er et provoserende utsagn for de som har mistet et barn.
Men hun var barnet mitt og jeg var sååå innmari glad i henne...
Dette ble visst dagens store sukk, men uansett....kjempe glad for dette bildet som ser helt ut som hun gjorde, man skulle tro at hun som malte bildet kjente hunden og hennes særegenheter.
